på gråten

kjære nsb!
tusen hjertelig takk for en horribel togtur i går. ikke at det ikke var fantastisk stilig at toget fra skien ikke var et tog..men en buss. selv om det stod regionTOG både på billetten min og på internett (selv når jeg trykket "vis detaljer"!!). jeg stod da som en annen brødgjøk på perrongen og undret meg over forsinkelsen. heldig som jeg er kjørte torbjørn og jeanette meg i en heidundrandes fart til neste stopp på reiseruten, nemlig larvik. men siden dette toget var nøyaktig som et helvete gikk det akkurat når vi ankom (etter en relativt lite hjelpsom tlf til 1881 om togstajsonens lokalisering). så da, bare for å gni det inn, mistet jeg toget mitt fra drammen til gol med FIRE minutter. åneida, it's nothing you can do about it! så da...got seven hours to kill in drammen før nattoget. liker? NEI! jeg ble pent nødt å skippe turen til gol, ringe pappa så han fikk ordnet meg noe anstendig transport hjem til bergen. to timer seinere satt jeg på gardermoen med et smil om munnen og en indre ro kun flyplasser bringer frem i meg. det kan jeg like. nå skal det nevnes (even though i really dont feel like it) at 2 av 4 kundebehandlere hos nsb er meget imøtekommende og hjelpsom, takk til dere to. dog, jeg var uansett lite mottagelig for noe som helst motgang da verdens beste lille gordon setter, trym, døde på onsdag. min beste venn gjennom elleve år er død og jeg vil helst bare gråte. han har ikke en gang vært syk og jeg var max uforberedt på at han skulle få hjertestans og dø så plutselig, uten at jeg fikk si hadet til han en gang. jeg har egentlig ikke så mye mer å si om den saken, men vil vise noe bilder av min fine venn.

nå må jeg løpe en tur og tenke på gladgutten min!