robbin the craddle

som vanlig gikk ingenting som planlagt og min tur til oslo for å feste med en fellow vestlending gikk rakt at skogen. derfor har jeg vært på fest med innlandets smårips. som eneste bergenser får man automatisk kallenavnet bergen. vi sang brannsangen x antall ganger og jeg er sikker på at de hørte oss helt til stadion. fotball fan er jeg ei, men bergenspatriot langt inn i hjerteroten er jeg til de grader.

bula. resten forklarer kanskje seg selv. også kallt homsebula, grunnet musikkvalg.
?
smårips
hjernetrim må til, selv på fest. spesielt når man er eldre enn resten av festens befolkning og oppfører seg yngre. krise.

I want to know my faith, if I keep up this way...

etter en helg på barnerov skal det bli godt å komme hjem til jevnaldrende i bergen by. noen som vil hjelpe meg å pakke?

charterfeber

lillebror (i midten) har dratt til syden for første gang aleine. jeg er så misunnelig som overhodet mulig. de bestemte seg selvsagt for å dra den helt ut og stilte på flyplassen slik:

heldige er de som treffer på dem eller hva? siste oppdatering er at det er tatovering på gang, ikke bare en, men TO! og mamma sitt hjerte gleder seg. mens guttaboys nyter gullstrender og gresk havbris må jeg klare meg med å ligge på flygemaurbesatt gress på fastland og å bøye meg over 33 graders varm luftstrøm fra vårt såkalte airconditionanlegg på jobben. score!

har minst 102 grader i charterfeber. restplass anyone?

I am the afterparty

dvs petter er riktignok the afterparty. helt korrekt skulle vel egentlig addi være vert for dette omdiskuterte afterpartyet. men han var det ikke særlig mulig å få tak når det nærmet seg afterparty tid. ikke at jeg hadde planer om å dra, da jeg døde tidligere på kvelden. som om det ikke var stress nok at jeg ikke fikk fri lørdag (da følgende fant sted) gikk det visst ikke buss til gardemoen etter ett. det var problematisk i og med at jeg sluttet på jobb tre og skulle rekke fly klokken seks. FETT! toget gikk halv fire og sørget for at jeg akkurat ikke nådde flyet i og med at jeg da også måtte ta flytoget fra oslo s (o store skrekk). det resulterte i et par ekstra timer på flyplassen. der meldte sulten sin ankomst og jeg måtte bruke penger spart til en mongo nrk lisens på mat. det viser seg at det ikke er lurt å gå gjennom en hel dag og kun spise brøddeig. jeg synes egentlig jeg var ute i relativt god tid da jeg ankom fest klokken ti, men stort sett alle var kanakkas. jeg endte opp med å bruke den resterende delen av kvelden/natten på å prøve å ta dem igjen. ikke vellykket.

skumming på høyt nivå
chillaxing area
the afterparty himself. dancing king!
store barn leker best. eller noe sånnt...
new shoes <3 liker man litt oppmerksomhet er disse nærmest perfeksjon. og det liker man jo.

neste fest skal jeg sørge for å være FØRST på flasken. og sovne når de andre er på topp og bli trakassert med en sprittusj, akkurat som jeg pleier.

HELLLLVETTE

dummedagen er her. i dag trodde jeg alvorlig jeg skulle sprekke av sinne. type lemen gange minst tolv. dagen før tre var forsåvidt grei nok. men etter dette slår ALT seg vrangt. jeg jobber på kafè og utenfor har vi en hel haug med tunge stoler og bord. de må selvsagt samles og stables og bindes sammen med en vaier som jeg hater mer enn jeg trodde var overhodet mulig. serr, hater den mer enn programlederen på afv og zon reklamen til sammen. den ville ikke samarbeide i det hele tatt og gjorde overtid enda mer uutholdelig enn normalt. da jeg etterhvert fikk has på denne onde slangen av en vaier og fikk kommet meg hjemover lå det en høyst uvelkommen NR fucking K lisens å ventet på meg. ikke bare for den kommende termin, men også for den forrige som jeg ikke har betalt, da jeg var blakk. det er jeg også nå. hvis noen ringer på døren å spør om du har tv, så sier du NEI! i tillegg føltes knærene mine som om de bøyde seg feil vei etter for mye ståing på jobben og magen skrek etter mat. etter å ha glodd på en kjøttdeig i ca tre minutter bestemte jeg meg for at det å lage mat var mer ork enn å gå helt ned på mc'en å få den servert. i tillegg måtte jeg bruke 500 kroner (nå er jeg hvert fall blakk) for ikke å bryte ut i hysterisk gråt (dagen inneholder også mye mentalt stress som du kan få høre hvis du spør fint). faen i ganske svarte helvette (props til elin for bra quote). nå skal jeg meditere.

forløpig fremtidsplan

so it's settled! jeg skal bli sykepleier. don't read TO
much into it, jeg har også skullet bli interiørarkitekt,
radiograf, medieprodusent og diverse annet.
men nå har jeg dessverre kommet til et punkt i livet der avgjørelser må taes og holdes fast på. MÅ er jo så klart å ta hardt i. jeg kan jo selvsagt sulle rundt og bruke penger jeg ikke har på ting jeg ikke trenger (som jeg gjør nå) og bruke skole som et tidsfordriv med så lite innsats som overhodet mulig. men det er kjipt å opparbeide meg et heftig lån på det grunnlag... så da skal jeg pleie de syke. noe som i seg selv burde holde folk borte fra sykesengen. så da gjelder det bare å finne ut HVOR! sykepleierstudier finnes det overalt, seriøst OVERALT. mulig jeg satser på finnmark. gi den nordlige delen av vårt lagstrakte land en sjangse. og jeg skal gjøre alt som står i min makt for å få tilbake den gammeldagse sykepleieruniform. type kitty foreman.

wake up call

planen om å sove til tirsdag ble brutalt avbrutt av at en fremmed stupings mann hadde tatt plass på sofaen vår! rundt ham befant husvert pluss ukjent seg og forsøkte febrilsk å få ham ut før jeg våknet og døde av sjokk. jeg vurderer å begynne å låse døren nå. jeg ble tilbudt 300 kroner i avslag på leien så jeg er egentlig fornøyd. bortsett fra at tornerosesøvnen ble ødelagt og jeg stod opp. jeg shoppet og la elsk på en ny sang (lil wayne - i feel like dying) så ikke fullstendig bortkastet å stå opp.



nye kjoler, snart på vei i posten. wo to the ho!

crash and BURN

så maria skulle på byn. i barkbay. første gang på...njaaa, FOREVER! hele bylivet i gjøvik kunne ha dødd uten at jeg hadde visst det (aka 10-12 mennesker kunne strøket med). altså, på tide å sjekke statusen. men neida! pyntet og fin(?) satt jeg klar sulten og utslitt etter a hard days work (faktisk) og ventet på klarsignal fra thore på sporet. thore var så lite på sporet som overhodet muuulig (no offence kjære). skuffelsen var DYP! neida, jeg fant jo bare på noe annet med alle de andre superkule uberfreshe vennene mine.

dvs, med han godeste per christian (pc). I now pronounce you chuck and larry. type nei. juno. type JA, capital J capital A. hvorfor er ikke jeg en slik orginal?
trøste is. yes is. en billigere versjon av lollipop og friskis. friskis er best. det tar du med neste gang bjørnar. ikke yes is. selv om den har en ganske tiltalende konsistens.
dette vraket av en opprørsk telefon befant seg klistret til høyre øre store deler av kvelden. snakket med mamma selvsagt.

nå skal jeg legge meg i kjolen min og sove helt til tirsdag.

soulsearching

så har jeg vært på ferie med the fam i en HEL uke. dette har overraskende nok bydd på noen tankevekkende oppdagelser om min personlighet.

for det første så kjører jeg som en gammel kjerring. når MAMMA presterer å si at jeg ser ut som mormor på søndagstur når jeg kjører så fort jeg bare orker på go-kart (usikker på om dette skrives med bindestrek og k. janitor, jamfør gjerne din kompis ole lund) er det på tide og ta et oppgjør med seg selv. dette resulterte i at jeg nå har planer om (noter at dette ikke på noe som helst måte vil si at det faktisk kommer til å skje) å sette inn dødsstikket på å ta teorien og derpå ta den "etterlengtede" lappen. ja, jeg er pinlig klar over at det er på tide.

for det andre så viser det seg at i vår familie kan ikke modenhet måles i alder. jeg som eldst presterte og bli så full (jeg lider av kronisk karatefylla) at mine to yngre stesøstre, på henholdsvis 16 og 18, må ta seg av meg når jeg har gått inn i "alt er helt jævlig og det kommer ALDRI til og ordne seg" modus og gråtspruten står sidelengs ut hovne racooneyes. FLAUT!

ergo skal jeg nå gjøre litt heftig soulsearching i håp om å begynne et nytt og bedre liv UTEN konstant fylleangst og MED lappen. ønsk meg lykke til.

man skal tidlig krøkes...
dagen derpå.
det ligger til familien å være ekstremt ufotogen. verst er min kjære bror som på ingen måte klarer å holde øynene åpen.

nødvendige produkter for å komme helskinnet gjennom familieferie: alkohol, cola og sjokolade.
søskenkjærlighet.
vi lot fetter stå for underholdningen. my name is mads, but you can just call me crazy.
utsikt fra leiligheten.
skumparty. et stk bekjeden stesøster i bakgrunnen. dette er før det nevnte sammenbruddet fant sted.

nå er jeg for øvrig gått inn i akutt pengelengsel og ekstrem motvilje for å jobbe. dette er en dårlig kombo og jeg vil helst bare solbades til kreftcellene tar meg. ja, ting kommer rett og slett ALDRI til å ordne seg!