klokken er 02.47 og jeg er våken for ingen opplagt grunn. jeg er rammetrøtt etter å begynt på jobb åtte hver morgen. jeg blir bare ikke vant til det. i morgen hadde jeg derfor planer om å sove helt til kvart på seks. da skulle jeg spurte med melkesyre og blodsmak i munnen for å rekke ølsalget. men, neida! varetelling i morgen. fanden og hans oldemor. skal riktignok ikke være der før elleve, men jeg får ikke oversovet totalt som jeg så gjerne skulle gjort. noe som gjør det enda mer teit og random at jeg fortsatt er våken. kom hjem ett (fra jentekveld med middag. og usedvanlig mye feminisme. kjære fru ottar) og var også da hinsides trøtt, men i og med at hele kroppen min skrek etter sjokolade ble jeg sittende og gape over en firkløver med trynet most ned i pc-skjermen. har ikke sett per christian siden tirsdag jo (han er bosatt hos mamma til jeg får nett i leiligheten). og her sitter jeg enda gitt. jeg er så glad i å kunne være våken skikkelig lenge uten å måtte ha en stemme i bakhodet som konstant minner meg på at jeg skal opp tidlig og må være opplagt til ditt og datt. stemmen har tatt litt ferie nå. hvor mange hjerneceller trenger man egentlig for å telle varer anyway? samme kan det være, skal sove nå uansett. KOMA. god helg.

missing

i forbindelse med at jeg som nevt savner min gode venn bjørnar kom jeg på en annen jeg også savner. UBESKRIVELIG mye. en elv av savn flommet rett og slett over meg! so dramatic. gid som jeg savner for tiden. stedet er jo ribbet for folk. the big picture er at jeg savner videregående. ikke fag, skole, lærere, lekser, hjemmeboing og umyndighet, MEN samhold og nærhet med formidable mennesker. alle var ferdig ca samtidig på skolen, alle bodde hjemme, alle ville på byn hele tiden, ingen hadde penger og vi hang nærmest hver dag. men nå, nå er det andre boller (et uttrykk jeg egentlig ikke liker, men det falt alikevel naturlig å skrive det her). nå driver alle med sitt på hver sin kant av landet. noen jobber når andre har fri og noen har fri mens andre er på skolen. selvfølgelig andre jeg absolutt ikke savner, men de har jeg ingen planer om å beære med en halv kalori, let alone plass på min dyrebare (haha) blogg. den savnede er ingen ringere enn ELIN <3

dette er typisk elin. hun kan kunsten å monge som få andre. vakkert.
svein og reidar. nugget og pein. eller elin og maria om du vil.
som meg selv har elin sansen for freaks. vi liker folk med rare hodeplagg, stygge navn og de som generelt er sær på en måte som gjør at vi kan le RÅTT på deres bekostning. selv er vi perfekt. nærmest.
elin og drømmemannen.

elin (TEIT som hun er) har nå flyttet til molde. der har hun bosatt seg med en tysker og en jente som er så skitten at myggel kan føle hennes nærvær i mils omkrets. hun spiser makaroni med trønderfår til middag og sykler så mange mil at det er ekkelt (jeg fikk nesten kreft av å sykle rallaveien for et par år siden. NEAR DEATH EXPERIENCE). hun hater foreleseren sin i forvaltningsrett og jeg gleder meg usannsynlig mye til å høre hennes 2094 ords forklaring på hvorfor. for elin er det nemlig ikke fysisk mulig å fortelle noe uten å utdype absolutt alle sider av saken. det være seg kusinen til farmoren til broren til svogeren til foreleseren eller de rød, grønne, gule, blå, lilla og rosa sokkene hans. dette har ikke noe som helst innvirkning på hvorfor han er lagt for hat men ALT er vesentlig. dog jeg er stygt redd for at jeg må komme til molde og tvinge på deg en hardfylla eller to så du ikke glemmer kunsten fullstendig. jeg savner DEG, din syklende fjellgeit!

sleik

ut på tur aldri sur. positiviteten seirer igjen gitt! tenk å være en hund, tenk å måtte være så glad hele tiden! jesus, det hadde blitt slitsomt. tviholder på negativiteten min som best jeg kan, men vanskelig å være noe annet enn lykkelig når det trollet av en hund hopper rundt deg og synger. ja, han synger. han er en svært så verbal hund. ja, det er tungen hans du ser der. vi SUSSER.

rip

mp3 spilleren min er død. uhelbredelig sykdom av et eller annet slag (i hvert fall for en ufaglært som meg selv). så da hører jeg på min gamle tykke sony mp3 med sanger fra tidlig 2006. praktisk talt nostalgisk... ooog veldig plagsomt. den har også en kronisk sykdom, det er nemlig ikke mulig å ta inn nye sanger på den lenger. særdeles upraktisk, da jeg er avhengig av musikk for å kunne fungere fysisk på vei til og fra diverse steder. spesielt på bussen, da det er her en stor prosent av den idiotiske delen av bergens befolkning befinner seg (dette da inkludert meg selv. NEI. jeg er selvsagt et unntak). ellers har jeg nå flere kanaler enn tv 3, følte en ekstrem lettelse over igjen å kunne zappe gjennom større mengder unyttig informasjon og tankeløs underholdning, O lykke! telefonen min er forresten også dø. vurderer å organisere en form for minnestund for mine to rosa duppeditter. jeg klager mye for tiden. har mye å klage på (egentlig ikke). det er en hobby, jeg er en klagesanger av høyeste kvalitet! du mektige negativitet gi ei slipp på meg! neida, jeg er blid som en sol i bunn og grunn. sett bortifra nevnte døde/syke objekter og det faktum at ALLE har fadderuker utenom meg. og at jeg fortsatt ikke har internett i leiligheten. og at jeg har kranglet med noen. og at jeg ikke får vært med på innflyttningsfest i morgen. og jeg ikke får lønning før 7.september og har 278 kroner å leve på frem til den tid. fuck, klagesang med store noter. og så savner jeg bjørnar. stakker meg. nei, tenk på barna i afrika.

dette er bjørnar (goes by the name bear). her slåss han med en veps. weapon of choice - ketchupflaske. til ære for deg bear. bjørneklem fra mehlis <3

folk er dum

skipsredere griser. de spiser masse sausete ting og moser det utover fatet sitt. med vilje, tror jeg. for å inspirere meg til å utdanne meg eller noe sånt. men det kan de bare glemme. jeg skal ta oppvasken deres resten av livet. RESTEN AV LIVET! og bli den desidert beste og mest effektive oppvaskeren de noensinne har sett. deretter skal jeg starte vaske OL. om det allerede finnes skal jeg knuse alle motstandere. dette skal skje etter jeg har fått skipsrederene til å innse at det er lettere for alle om de setter fatet sitt innerst på brettet. da slipper de som kommer etter å bøye seg over de sausete fatene og jeg slipper og ta for mye på de. da jeg helst vil unngå å få hendene fulle i rømmesild. neida, jeg vil bade i rømmesild. forløpig har en skipsreder tatt poenget. han flyttet til og med de andre fatene inn. ære være han. etterpå så han opp på meg og sa at folk er dum. ja, sa jeg. ellers synes jeg det er fortreffelig å begynne på jobb klokken syv og vaske opp hele dagen.

syresurr

syrefylla i går. bildet taler vel for seg. min reaksjon på alkohol er blitt heller ustabil. da vet vi hvert fall at tre halvlitere med øl og en liter vin er litt i overkant utålbart. det kom jo ikke som et sjokk. jeg våknet klokken SYV! og fikk på ingen måte sove igjen.

QUESTIONS:
hvorfor var ytterdøren vidåpen?
hvordan kom jeg meg hjem?
hvordan har det seg at jeg har vært ute, men ikke brukt en eneste krone? (ikke at jeg klager)
hvorfor har jeg grått? (KROKODILLEtårer)
hvorfor var jeg på en båt (?) og ikke på metro som planlagt?
hvorfor traff jeg ikke gutten? jeg hadde jo gledet meg. og hva snakket vi om under telefonsamtalene jeg ikke husker?

dette har jeg undret på mens jeg har sett utallige episoder av the oc, spist julenisseseigemenn og drukket over en liter cola. om noen har svar på en eller flere, ta gjerne kontakt!

bilder sier mer enn ord er det ikke så...? hva sier dette deg?
dagen derpå - I don't feel so good.
sjokomelk - lykke

ja, da så. og du, random frekkas på båten som ikke likte meg, håper jeg treffer deg igjen i litt mer edruelig tilstand så skal du virkelig få grunner til å ikke like meg. jeg tenker å sette meg på deg og tvinge deg til høre på spice girls eller noe lignende. mulig at du hadde veldig gode grunner i går, da jeg som nevnt ikke husker stort. men det kan jeg da aaaaaaaldri tenke meg! ehem.... tid for ostepølser og melk. peace out!

all grown up

jadda, leiligeten er fin og sentral og greier, dog mangelfull. for det første dette problemet med manglende skapplass. jeg har nå tatt i bruk min kjære roomie sin seng som oppbevaringsplass for mine gevanter mens jeg benytter hver mulige anledning til å trygle mamma om et så stort skap som overhodet mulig. nesten godt at sara ikke kommer hjem før om ni uker, da jeg sannsynligvis kommer til å bruke såpass lang tid på å få orden i sakene. for det andre er det ikke internett. KRISE. på lik linje med krig og sult. rettere sagt KATASTROFE. jeg føler meg både ensom og naken uten en krone til å kle meg. per christian har derfor fått midlertidig adresse hos mamma. jeg klår som best jeg kan nå når jeg er innom, men han er en kravstor pc med stort oppmerksomhetsbehov. litt som meg selv. for det tredje så har jeg så mye som en eneste tv kanal. og nei, det er ikke NRK, det er tv 3. random. alt dette må jo ordnes og selv om jeg i utgangspunktet tenkte at løsningen ville bli å rope kjære mor så har det seg tydeligvis sånn at jeg er voksen å må lære meg å ordne sånt selv. wtf? ser ut til at det blir en internettløs, tv3overdoselig, klesdruknende hverdag på meg fremover. serr, ikke kom å si at penger ikke er lykke!


benytter anledningen til å introdusere min nye roomie, SARA <3 suss på deg. KOM HJEM!

sildajazz

random spontan tur til haugesund. why not? sildajazz på g er lik 17.mai steming uten bunad og fløyter involvert, andre type blåseinstrumenter og eldre klientell. gå i kø rundt i byn er ikke akkurat min greie, tvert imot noe som gjør meg til en potensiell seriemorder da absloutt alle føler de eier veien og går hinsides sakte. en tusing brukt på vakre stoffgjenstander roet nervene kraftig og er eneste grunn til at sildajazz ikke ble en eneste stor blodjazz. shopping er som en slags reisesyketablett mot provoserende randoms.

verdens beste. har hørt oversized briller er in. lunsj tid. bakt potet med bacon, smør og krydder. NAM!

trollungen NESTEN klar for fest
standard pose. GIDD å vær tanned.
dette ser litt ut som syden. bare at jeg fryser mine kroppsdeler av meg. jeg velger å ikke si ræven, da den føler for å forbli akkurat hvor den er, uansett hva. jeg burde heller bruke pupper som kroppsdel da disse er omtrent ikke eksisterende. altså fryst vekk ved tidligere anledninger. vi bestemte oss for å gå fra vors til byn. det tok godt over en halvtime da vi selvsagt gikk oss vill. med høye heler, gnagsår, tissetrengt og sulten som faen ankom vi sentrum kun for å få med oss at alle utesteder hadde 20 meter lang kø og at alle minibanker i mils omkrets var ute av drift. resultat:burger, cola, pommes frites og taxi hjem til latter og sengekos (dvs deling av en madrass og en dyne som ble særdeles okkupert av steffi. jeg sov med genser).

ingen karatefylla denne gangen mao. husker ALT! score.

så er flyttingen nærmest komplett. problemer: rommet mitt har ikke noe skap, jeg har tolv søppelsekker med klær. jeg begraver meg selvsagt i sofaen med melkerull og paradise hotel i stedet for å prøve å løse problemet. jeg har erfaring med at ting ordner seg til slutt. dette skjer vanligvis når mamma blir innblandet og jeg skal derfor sitte på ræven til hun kommer hjem fra syden neste uke. ellers har jeg utviklet et særdeles stort hat for alle deltagerene i den kommende sesongen av robinson ekspidisjonen. dø.

VÆR så snill

hva er det egentlig med menneskets tankegang som gjør at man så inderlig ønsker seg ting man ikke kan få eller som er utfordrende å få fatt i? hvorfor er noe med en gang mye bedre og tiltrekkende med en gang det er utenfor rekkevidde? hvorfor presterer folk aldri og sette pris på det de har når de faktisk har det? det plager meg grenseløst at jeg ofte er sånn selv. er det en psykisk lov i menneskets sinn? faen, du har ikke brydd deg i HELE sommer. ikke kom her å fortell meg NÅ, nå når jeg flytter I MORGEN, at du kommer til å savne meg så fryktelig at du bare må treffe meg. ellers takk.

alternativ høyreklikk

the last hangouts before the big move. meg tilbake til hjembyen, andre til bø (random choice, I know). vår lille trekant splittes i to ulike deler og det må så klart avsluttes og hedres på et vis. ikke noe storslagent party må du tro, nei vi gjør det vi gjør best. ingenting. foran en tv. o du salige boks med (u)givende innhold. øynene mine er ikke firkantet, dog de er nummen. perfekt night of ingenting med mine små krever noen spesifikke ingredienser:

- digg. type spisbart.
- trash tv. LOVE it!
- quality tv (ikke et emne som er åpent for diskusjon). grunner til dens kvalitet er:

DOUG. the man! say no more. offisielt lagt til ønskelisten.
SILAS. for tiden det nydeligste jeg kan forestille meg.

ellers fine random samtaler om hvordan høyreklikke uten å bruke musen. hvem skal jeg ingentingere med nå? savner dere allerede<3