så maria skulle på byn. i barkbay. første gang på...njaaa, FOREVER! hele bylivet i gjøvik kunne ha dødd uten at jeg hadde visst det (aka 10-12 mennesker kunne strøket med). altså, på tide å sjekke statusen. men neida! pyntet og fin(?) satt jeg klar sulten og utslitt etter a hard days work (faktisk) og ventet på klarsignal fra thore på sporet. thore var så lite på sporet som overhodet muuulig (no offence kjære). skuffelsen var DYP! neida, jeg fant jo bare på noe annet med alle de andre superkule uberfreshe vennene mine.
dvs, med han godeste per christian (pc). I now pronounce you chuck and larry. type nei. juno. type JA, capital J capital A. hvorfor er ikke jeg en slik orginal?
trøste is. yes is. en billigere versjon av lollipop og friskis. friskis er best. det tar du med neste gang bjørnar. ikke yes is. selv om den har en ganske tiltalende konsistens.
dette vraket av en opprørsk telefon befant seg klistret til høyre øre store deler av kvelden. snakket med mamma selvsagt.
nå skal jeg legge meg i kjolen min og sove helt til tirsdag.
3 kommentarer:
fiiint hår!
ka i alle verdens dager har skjedd me din tlf???? btw, yes-is smaker svært dårli! lollipop e best!!!!!!
rikke:)
hehe, den lever sitt eget liv! slår seg av i hutt og pine. den har nok fått litt mye bank, så forstår jo at den er en tanke opprørsk.
Legg inn en kommentar