rip

mp3 spilleren min er død. uhelbredelig sykdom av et eller annet slag (i hvert fall for en ufaglært som meg selv). så da hører jeg på min gamle tykke sony mp3 med sanger fra tidlig 2006. praktisk talt nostalgisk... ooog veldig plagsomt. den har også en kronisk sykdom, det er nemlig ikke mulig å ta inn nye sanger på den lenger. særdeles upraktisk, da jeg er avhengig av musikk for å kunne fungere fysisk på vei til og fra diverse steder. spesielt på bussen, da det er her en stor prosent av den idiotiske delen av bergens befolkning befinner seg (dette da inkludert meg selv. NEI. jeg er selvsagt et unntak). ellers har jeg nå flere kanaler enn tv 3, følte en ekstrem lettelse over igjen å kunne zappe gjennom større mengder unyttig informasjon og tankeløs underholdning, O lykke! telefonen min er forresten også dø. vurderer å organisere en form for minnestund for mine to rosa duppeditter. jeg klager mye for tiden. har mye å klage på (egentlig ikke). det er en hobby, jeg er en klagesanger av høyeste kvalitet! du mektige negativitet gi ei slipp på meg! neida, jeg er blid som en sol i bunn og grunn. sett bortifra nevnte døde/syke objekter og det faktum at ALLE har fadderuker utenom meg. og at jeg fortsatt ikke har internett i leiligheten. og at jeg har kranglet med noen. og at jeg ikke får vært med på innflyttningsfest i morgen. og jeg ikke får lønning før 7.september og har 278 kroner å leve på frem til den tid. fuck, klagesang med store noter. og så savner jeg bjørnar. stakker meg. nei, tenk på barna i afrika.

dette er bjørnar (goes by the name bear). her slåss han med en veps. weapon of choice - ketchupflaske. til ære for deg bear. bjørneklem fra mehlis <3