missing

i forbindelse med at jeg som nevt savner min gode venn bjørnar kom jeg på en annen jeg også savner. UBESKRIVELIG mye. en elv av savn flommet rett og slett over meg! so dramatic. gid som jeg savner for tiden. stedet er jo ribbet for folk. the big picture er at jeg savner videregående. ikke fag, skole, lærere, lekser, hjemmeboing og umyndighet, MEN samhold og nærhet med formidable mennesker. alle var ferdig ca samtidig på skolen, alle bodde hjemme, alle ville på byn hele tiden, ingen hadde penger og vi hang nærmest hver dag. men nå, nå er det andre boller (et uttrykk jeg egentlig ikke liker, men det falt alikevel naturlig å skrive det her). nå driver alle med sitt på hver sin kant av landet. noen jobber når andre har fri og noen har fri mens andre er på skolen. selvfølgelig andre jeg absolutt ikke savner, men de har jeg ingen planer om å beære med en halv kalori, let alone plass på min dyrebare (haha) blogg. den savnede er ingen ringere enn ELIN <3

dette er typisk elin. hun kan kunsten å monge som få andre. vakkert.
svein og reidar. nugget og pein. eller elin og maria om du vil.
som meg selv har elin sansen for freaks. vi liker folk med rare hodeplagg, stygge navn og de som generelt er sær på en måte som gjør at vi kan le RÅTT på deres bekostning. selv er vi perfekt. nærmest.
elin og drømmemannen.

elin (TEIT som hun er) har nå flyttet til molde. der har hun bosatt seg med en tysker og en jente som er så skitten at myggel kan føle hennes nærvær i mils omkrets. hun spiser makaroni med trønderfår til middag og sykler så mange mil at det er ekkelt (jeg fikk nesten kreft av å sykle rallaveien for et par år siden. NEAR DEATH EXPERIENCE). hun hater foreleseren sin i forvaltningsrett og jeg gleder meg usannsynlig mye til å høre hennes 2094 ords forklaring på hvorfor. for elin er det nemlig ikke fysisk mulig å fortelle noe uten å utdype absolutt alle sider av saken. det være seg kusinen til farmoren til broren til svogeren til foreleseren eller de rød, grønne, gule, blå, lilla og rosa sokkene hans. dette har ikke noe som helst innvirkning på hvorfor han er lagt for hat men ALT er vesentlig. dog jeg er stygt redd for at jeg må komme til molde og tvinge på deg en hardfylla eller to så du ikke glemmer kunsten fullstendig. jeg savner DEG, din syklende fjellgeit!