good day turned bad...

...and good again forsåvidt. men hvert fall. opp tidlig i morges for meg og sara skulle på kilroy før hun begynte på jobb klokken tolv. vi skal nemlig på ferie i januar og hadde satt vårt håp på kina. ciiiirca 20 000. håp knust. i type 17 millioner biter. vi tar en tur på hennes og mauritz og jeg finner verdens vakreste belte. humøret stiger igjen. har selvsagt ikke penger på kortet da jeg har plassert månedens siste 500 kroner safe and secure på kontoen jeg IKKE har bankkort til. men jeg skal jo inn til byen igjen når jeg skal på jobb klokken fire så jeg tenker jeg kjøper det da. drit i mat liksom. jeg drar hjem til mor og går tur med div hunder på klink såpeglatt is. forfriskende, humøret er stabilt. når jeg kommer hjem har mormor laget middag til meg og kjenner lykkerusen komme sigende. på vei til jobb er jeg temmelig trøtt og sovner akkurat i det vi passerer nesttun. jeg våknet fem på halv fire på minde og tenker at da har jeg perfekt mengde tid til å kjøpe belte som jeg nå har overført cash til. jeg våkner 20 minutter senere og ser til min forskrekkelse at bussen fortsatt er i kanalveien! krise. fra minde til byn tar det vanligvis 10 minutter og vi har nå brukt 20 på å komme mindre enn halvveis. rushtrafikk er definisjon på helvete. dette vil si at jeg - a) kommer forseint på jobb og - b) jeg får ikke tid til å kjøpe belte. det er selvsagt b som veier tyngst på dårlig dag barometeret. nå oppdager jeg også fjortisidiotgutten som gjør et nummer av å være veeeeldig morsom ved å prate med høy pipestemme til kompisene sine. jeg kjører volumet på max, men jeg hører den lille jævelen anyway. når jeg kommer på jobb er det rett i skjærilden, det er folksomt og jeg er aleine. bad combo. og forresten, er det bare meg som liker bacon sprøstekt? ikke rosa, nærmest rå gris, men stekt ordentlig? det hadde lite med saken å gjøre. ting jevner seg ut mot slutten av av vakten, mest fordi jeg har spist et tonn med sjokolade grunnet mangel på tid til å spise noe annet. jeg ser egentlig helst at de fjerner skålen med personalsjokolade da jeg er sikker på jeg er gått opp minst to kilo siden den meldte sin søte ankomst på mandag. når jeg endelig kommer meg fra jobb ringer jeg sara og hun har funnet tur til india til 4000 kroner. håp gjenopprettet. vi får spare kina til vi blir rik. eller bare ikke økonomisk funksjonshemmet. nå er jeg tilbake hos mor og har nettopp sett lottokebabreklamen. jeg liker den. i morgen skal jeg følge lillebror til skolen før jeg skal sporentsreks å kjøpe belte. for jeg har nemlig FRI. takk gud og hvermann.