rosenes by

molde ja. først! utestedene stenger klokken to. klokken TO! kommer tilbake til dette uhyre opprørende emne seinere. jeg har besøkt elin. populært kalt pein. jeg gidder ikke forklare hvorfor. på lik linje som at jeg ikke gidder å forklare hvorfor jeg blir kalt nugget. men det er altså oss, pein og nugget. hun er, i motsetning til meg, flittig student med en så sportslig holding at man blir sprek bare av å se på henne. og dette altså i molde om det ikke var forstått. så dit tok jeg turen i helgen og jeg må si...det frister til gjentagelse. jeg liker molde. bortsett fra stengt klokken to aspektet da.
min fine elin. pein. nachos og corona, loveLYYy!

kjører stil med vin i melkeglass.

vi har en greie for sykler i fylla. spesielt elin sin superpro 6000 kroners (brukt!!) sykkel i stuen.

etter dette var inntatt...

...dro vi downtown. på harrysted. jeg hater det ikke. men apropos hat. jeg har ikke før slukt halve ølen min da jeg merker at det er unaturlig, uflatterende lyst! skjer? joda, det STENGER! herre, sjokket (samt alkoholen) gjorde at jeg forholdt meg realtivt rolig, men gudene vet jeg hadde lyst å bli lei meg. men hva gjør vel det når det finnes jafs og nach? ser lyst på livet vett.

anders er ok.

santa lucia. vi sang. det var...ikke pent. kunne ønske jeg hadde en film å torturere dere med.

åhå, men elin er så sprek vett (og jeg er ikke så verst aktiv selv heller altså, ehem) så slo til med en aldri så lang (liten) tur dagen derpå vi da. der fant vi han her. jeg ville ta ham med hjem, men det var lettere sagt enn gjort. dessVERRE. han var forsåvidt heller ikke den eneste jeg fikk lyst å ta med hjem. like i said, jeg liker molde.

vel hjemme, blakk allerede fire dager etter lønning. største bekymring angående dette: hvordan finansiere tredagersfyll kommende helg.... aaaah, seriøsiteten flommer jo bare OVER.