VÆR så snill

hva er det egentlig med menneskets tankegang som gjør at man så inderlig ønsker seg ting man ikke kan få eller som er utfordrende å få fatt i? hvorfor er noe med en gang mye bedre og tiltrekkende med en gang det er utenfor rekkevidde? hvorfor presterer folk aldri og sette pris på det de har når de faktisk har det? det plager meg grenseløst at jeg ofte er sånn selv. er det en psykisk lov i menneskets sinn? faen, du har ikke brydd deg i HELE sommer. ikke kom her å fortell meg NÅ, nå når jeg flytter I MORGEN, at du kommer til å savne meg så fryktelig at du bare må treffe meg. ellers takk.